31.05.2009
Shall we pop the champagne?!
Jeg skal oppdatere litt angående denne saken, det kan nemlig bli morsomt å se hva hun svarer. Hun har nemlig ingen grunn what so ever til å gi meg fem.
Over til noe annet, som ikke nødvendigvis er noe hyggeligere. Huden min har tendens til å få mild soleksem de første dagene jeg soler meg skikkelig, hvert år. I år har det tatt helt av. Det brenner mildt sagt over hele kroppen, spesielt på leggene. Jeg gløder, og huden på leggene har en gjennomsnittstemperatur på 100°C. Det er ikke spesielt behagelig, hvis noen lurte.
Om sommeren har jeg mange søvnløse netter på grunn av mangt og meget. Hodet mitt instiller seg på å være våkent så lenge det er lyst, ergo; jeg sover ikke godt om sommeren, uansett hvor trøtt jeg enn måtte føle meg. Kunne forsåvidt klart meg uten fuglene klokken fire om morgnen, men det er i grunn bare å lukke vinduet. Det bringer meg over til den velkjente landeplagen, populært kalt varme netter. Sommeren er tiden for å være våken! Tenker jeg skal sove litt ute i ferien, se på stjerner og slikt. Much less warm, much more birds. Yay.
Dette ble et veldig depressivt innlegg merker jeg, så jeg takker for i kveld og ønsker alle en god natt, selv om jeg ikke skal sove på flere timer :D Da kan man jo alltids trøste seg med noe jeg oppdaget nylig; BLOGGLYSTEN ER TILBAKE!
30.05.2009
Man skal ikke disse lærere mens de hører på
På t-banen hjem fikk jeg så lyst til å ta med meg en reklameplakat at jeg likeså godt gikk til verks sammen med Maria. Nå henger Urge Intense pent og pyntlig over sengen min og der skal den henge en stund. Jeg håper alle er like heldige som Oslo-folk på denne tiden, og at dere uansett vær nyter sommeren fullt ut!
28.05.2009
You got milk on your top lip
Se så nusselige vi er..! Snapshot fra le dag de nationale.
Hva jeg har drevet med de siste to dagene, er ikke akkurat en statsbevoktet hemmelighet som for all del ikke må fortelles. Det er heller ikke noe jeg tenker å legge ut om akkurat nå, eller akkurat aldri. Alt rotet på rommet mitt stirrer ondt på meg, og jeg vurderer faktisk å rydde litt når jeg har skrevet dette selvsentrerte se-på-meg-jeg-fikk-6-innlegget.
Noen av oss dro ned i Frognerparken med en is i hånda for å feire at alt skolemaset har kommet til sin rettmessige slutt. På veien hjem hadde jeg og RS en ubeskrivelig intelligent samtale.
E: Vet du hva?
RS: Ja!
E: Jeg glemte det.
RS: Ikke jeg heller.
HildeChristina.com har blitt ny! The story goes on..
Nå har Hilde Christina lansert ny blogg, fortsatt på samme url. Denne er enda mer fantastisk enn den forrige, med supersøtt design og proft utseende. Nå blir det vel til at jeg må stikke nesa innom to ganger daglig..
Vi lever nok lykkelige i alle våre dager alle mann, men eventyret slutter ikke riktig ennu. Sjekk ut Hilde Christina på http://www.hildechristina.com/, les, le og lær!
26.05.2009
Trappen knaker igjen. Det er fru Selmer.
25.05.2009
Forresten, jeg blir glad av meg selv
Det er år og dag siden jeg følte meg skikkelig nedfor, men det er skummelt hvor lite som faktisk skal til for å snu hele verden på hodet. Humør er en snodig greie.
Jeg holder på med et lite renoveringsprosjekt av korktavlen min, den skal males rosa og fylles med sitater jeg plukker opp i filmer, tv, blant mennesker jeg liker og ikke liker, og egentlig over alt. Dere kan få lov til å hjelpe meg med denne renoveringen, for jeg har to briljante ideer, men bare en av dem skal iverksettes. Skal jeg sette en tom bilderamme direkte på veggen eller en hel korktavle? Hjelp meg! Urideen, som hun liker å kalle den, kom forresten fra Aurora. Hun ville forsikre seg om at ingen misforsto.
Nå lukter det deilig grillmat i hele huset, så da forlater jeg skjermen en liten stund! Kos dere alt dere orker!
22.05.2009
Panikk, nervevrak og denslags
Selv om bloggingen min synes å være i en liten tørkeperiode, bretter jeg opp ermene og legger ut om dagens lille panikkanfall. På Furuset, vel og merke.
Det hele startet med en random tur til Hellerud sammen med Mikkel. Vi gikk og gikk, spiste is, og irriterte oss over bomullsdottene som fløy rundt over alt. Når vi først innså hvor langt vi faktisk hadde gått, hoppet vi om bord på en buss mot Furuset, for så å finne en t-bane. Turen gikk så det suste, helt til vi hoppet av og oppdaget at mobilen min ikke lenger var til stede i lomma til Mikkel. Panikk? Ja. Vi kom frem til at den enten lå igjen på Alnabru etter at vi løp over veien, eller at den var i bussen – som stoppet på Skedsmokorset, altså i Lillestrøm. Dere kan tro det var herlig å være oss?
Vi kom oss til en annen litt mer befolket bussholdeplass, og spurte en jente om å låne mobilen hennes for å ringe til en mobil vi ikke hadde der og da. Hun så mildt sagt skeptisk ut. Men hun lot oss ringe, og like etter at ingen hadde svart, ringte en dame tilbake fra min mobil. Den var på vei til Lillestrøm. Hun sa at hun skulle gi den til bussemannen (Les: buss-sjåføren) og at jeg fikk den i posten. Selv var jeg mega-skeptisk til denne postsendingen, for er det en ting jeg vet, så er det hvor flink posten er til å rote bort brev. Ikke at vi hadde noe annet valg, så vi sa ”ha det” og la på.
Vel hjemme hos Mikkel bestemte vi oss for å sende en melding med min adresse på til min mobil, slik at den i hvert fall skulle havne i riktig postkasse OM den i det hele tatt kom så langt. Som sagt, skeptisk. Og negativ til det hele.
Akkurat i det øyeblikket vi koblet Mikkels døde telefon til lader, ringte visst jeg. Fra min mobil. Vi så bare LITT forfjamset ut da Mikkel tok den og det viste seg å være min mor! Hun hadde sendt melding og mottatt et skikkelig ”orakelsvar”, og så hadde hun snakket med denne bussemannen. Hun hadde dratt til Lillestrøm for å hente den stakkars mobilen min, takk Gud for det!! Jeg er så glad i mamma at jeg nesten kunne sprukket akkurat nå. Mobilen ligger i skuffen sin og sover.
Lærepenge: Ikke legg mobiler i fulle lommer på en buss. Ha alltid tilgang til en fulladet mobil også, forresten. Nu, god kveld! Jeg har hatt en utmerket dag, til og med i øs-pøs-regn!
20.05.2009
Just random questions
18.05.2009
Some things never change
Noen som så hvor sola dro hen i går? Hva i huleste skjedde med det flotte været vi hadde i Oslo i går? Nuvel, regn er koselig på alle måter det også. Eller, koselig når jeg kan sitte inne og høre på regnet som treffer vinduet mens jeg spiser muffins og is. Hadde det ikke vært for at headsettet mitt har sagt takk for seg, hadde jeg vært ute på tur i dette øyeblikk. Men det har det altså, og DET er trist, det. Men jeg skal for Guds skyld ikke sutre mer om mitt døde headset, så da er jeg ferdig med å sutre! Vi har nemlig ingen arbeidsplan, så skole er i grunn null stress denne uka. Tre skoledager gjør eeeegentlig ikke uka sånn veldig mye verre..
Prøv å gjør dagen flott, selv om det regner! Se på bildet jeg har tatt og tenk på sommer og sol!
17.05.2009
Ja, vi elsker dette landet!
Den hvite kjolen (Gina Tricot) hadde jeg på meg i byen, og lag-på-lag-kjolen (Urban) skal jeg ha på meg etterpå! Det er den som er ny, forresten.
Senere i dag skal jeg på jentemiddag hos Kaja. Jeg må komme meg ned på kjøkkenet snart for å få lagd litt pitapizza. Så fort det kommer ut noen bilder fra dagen i dag, skal jeg legge dem ut her! Ha en fortsatt strålende dag!
My lips like sugar
14.05.2009
13.05.2009
Tonight I want nothing but you
Jo, jeg er ferdig med eksamen! I morgen er det matteeksamen og jeg syns oppriktig synd på dem som skal sitte i fem timer med tall og bokstaver og jeg vet ikke hva. Selv skal jeg dra meg ut av senga for å spise is. Jeg kan forklare nærmere med bilder og sånn når jeg kommer meg hjem i morgen, jeg som kan ha klart å love at jeg skal bli flinkere til å legge inn bilder i innleggene mine.
Tralala, jeg tusler i seng jeg. Ha en fin-fin natt, selv om jeg tviler på at noen av dere er våkne nå..
10.05.2009
I've loved you forever in lifetimes before
04.05.2009
Shakespeare once said..
01.05.2009
"Nei nei, dette går ikke. Ikke drepe, ikke drepe"
Å sitte på en buss sent på kvelden natt til første mai er ikke det smarteste et ganske så oppegående kan gjøre. Jeg og Martine følte oss litt som fremmedlegemer eller virus eller noe sånt, og alle de andre fulle bastardene var hvite blodceller. De ville ta knekken på oss.
Å jo, etter grilling hos Julia og en drøss internvitser og masse annet pjatt sammen med litt godterispising, dro vi hjem. Dessverre var det enda en liten stund til bussen kom, så vi hadde litt allsang og prøvde å fordrive tiden på best mulig måte. Det hele endte med at jeg satt oppå RS som lå langflat på asfalten. Det kan på avstand ha sett ut som voldtekt eller overgrep, men jeg mente ikke noe vondt med det, bare så det er sagt. Noen menn som kom forbi ble litt forferdet og plapret i vei om at man ikke skulle drepe folk, før de løftet meg av henne. Faktisk. Så det var min lille første mai-eskapade, håper alle har hatt det minst like gøy som meg!