Day off

I dag har jeg hatt fri! Det var kjempedeilig. Jeg startet dagen på Cocoa med Vivian, fortsatte med rydding av rommet mitt og avsluttet med kaffe og shopping med Malin. Det ble en veldig fin, militærgrønn genser med nagler fra Cubus. Men egentlig har jeg ikke penger. Hehe.

I helgen skal jeg til Trondheim for å besøke RS og Jan, men først må jeg komme meg gjennom morgendagen. Jeg må ut på intervalløkt før jobb, og så har jeg dobbelvakt. Dritglad for at flyet mitt går 08:00 på lørdag. Jeg er hjemme veldig sent på mandag kveld. Litt dumt at jeg ikke får vært lenger i bartebyen, men snill som jeg er (og litt gal) har jeg sagt ja til tre dobbelvakter på rad neste uke, fra og med tirsdag. Penger blir det i hvert fall! Cheerio enn så lenge.

Puppy love

Jeg var i Halden i går. Ingenting er bedre enn bittesmå valper en mandag ettermiddag når ting ellers er litt tunge.

October resolutions

De fleste av nyttårsforsettene (eller tankene jeg hadde om 2012) er uaktuelle nå. Det er ting jeg har opplevd eller gjort, ting jeg har kjøpt eller ting som ikke lenger gjelder. Og jeg har noen nye tanker om resten av dette året.

♥ Jeg skal fortsette med treningsprogrammene mine (jeg har jo ikke noe valg) og forberede meg best mulig til Forsvaret.

♥ Døgnrytmen min må snus sakte men sikkert. For å sette ting i perspektiv; nå legger jeg meg som regel mellom 01:00 og 03:00. I Forsvaret må jeg stå opp 06:00.

♥ Drikk nok vann! Jeg har tørre lepper, tørr hud, stive muskler og vondt i hodet - og det tyder bare på en ting. Jeg mangler masse vann. Ideelt sett er det vel ca. tre liter om dagen. Så jeg har noe å jobbe mot.

♥ Jeg har utrolig lyst til å bare kaste alle klærne mine (les: gi til Fretex) og begynne på nytt. Finne min egen stil. Jeg har så mye rart som jeg aldri bruker, men likevel har "fordi det er fint". Men jeg vil ikke det lenger.

♥ Flybilletter til både Trondheim og Volda er bestilt, så jeg får hele to frihelger før desember. Disse skal til gjengjeld nytes fullt ut.

♥ Jeg skal finne meg selv igjen. Finne ut hvem jeg er nå. Selv om det kommer til å ta mye lenger enn to måneder.

I don't wanna forget

Så. En liten del av meg er tilbake. Den delen som greier å skrive om trening og hverdag. Det er det jeg kan få til akkurat nå. Og det er fint å skrive noe. Hva som helst. Være litt produktiv.

Jeg startet dagen veldig sent, men kompenserte med intervalltrening signert Forsvaret. Av logiske grunner bar det deretter rett i dusjen, og så rett på jobb. Med litt mat i magen, selvsagt. Nå spiser jeg middag, ovnsbakt kylling med grønnsaker og creme fraiche. Nom!

For å få hjernen til å glemme litt har jeg fylt dagene mine med jobb og venner. Jeg har verdens beste støtteapparat i mamma og vennene mine. De har vært fantastiske den siste uka. Og det har fungert. Å gråte fra seg i et par dager, for så å leve videre. Jeg tror det fungerer.

...

Jeg tar en pause fra bloggingen på ubestemt tid. Jeg har hatt mitt livs verste dag i dag, og jeg kjenner ingenting annet enn smerte. Krysser fingrene for at livet ordner seg.

Omfg

Nå er jeg ferdig med styrkeprogrammet for de kommende ukene. Siden jeg skal kjøre både styrke og kondisjon blir det 5-6 økter i uka med mindre jeg legger noen sammen. Oh, Lord. Jeg som er det lateste mennesket på jord. Jeg tror det må ganske mye disiplin til hvis dette skal gå. Inkludert døgnrytme...

Meep.

Muskler av potatismos

Nå tror jeg bare at jeg gjør om dette her til en treningsblogg. Det er jo det eneste jeg greier å skrive om. (Minus det sykt fine hotellet som jeg vil bo på i London, Thistle Hyde Park, hihihi!)

Det slo meg at "hallo, det er vel og bra at du trener kondis nå, Eline, men du sliter jo vel så mye i styrkeavdelingen"! Jeg skal jo greie pushups og situps og hang-ups (!!! ææææ neeei) med muskler av stål. Mine muskler består for øyeblikket av potetmos. For å si det sånn. Så jeg må lage et styrkeprogram på egenhånd ved siden av kondisjonstreningen. Ufrivillig treningsnarkoman tror jeg det kalles.