"Hva er klokka? Torsdag."

Jeg liker å se på meg selv som mester i å miste ting. Jeg liker selvfølgelig også da å tro at jeg samtidig er mester i å finne dem igjen. Sistnevnte stemmer ikke helt overens med virkeligheten. Anyways, i dag presterte jeg å miste nøklene mine i en butikk midt i Oslo by. Observante meg merket ikke at nøklene var borte før meg sto på trappen hjemme, i litt dårlighumør, og et hint av panikk. Supermamma ringte butikken og fikk sikret nøklene en plass bak disken, så dro vi ned og hentet dem etter noen timer. Nøklene er nå tilbake på sin rettmessige plass i gangen. Case closed.

Overskriften er faktisk et sitat. Gjett hvem sin kjeft det smalt fra? Hvertfall, det som er så deilig – og en smule angstfremkallende – med sommerferien, er at jeg aldri har den komplette oversikten over tiden. Hvilken måned er vi i? Sommer. Hvilken dag er det? Juni. Hva er klokka? Mandag. Herlig.

Jeg har spart på et lite gullkorn fra Mikkel i egen høye person. Før dere leser det bør dere ha i bakhodet at vi var på Frognerbadet, og jeg var gruselig sjalu på Mikkels snartørkende hår.

E: Du er heldig, fordi håret ditt tørker så fort!
M: Jeg vet det, men nå har jeg jo også tørket det med paraply da.
E: …?
M: Hehe oi, eller håndkle som det heter på godt norsk.

Latterkramper i hytt og pine? Ja.

Er ikke sommeren vidunderfull da, dere? Photos by moi.

En sommerhilsen, jeg lever fortsatt!

Jeg finner virkelig ikke tid til å sitte inne på pc nå som solen skinner så flott, men et innlegg i ny og ne skal jeg klare å få til. Jeg har for lengst inntatt solstolen på terrassen, og ellers farter jeg rundt i byen, er på telttur og nyter sommeren ut til tåspissene. Dagene er så fantastisk flotte og lyse, så dette går jeg ikke glipp av til fordel for bloggen, dessverre. Dessuten har jeg vanskelig for å tro at det er så alt for mange som sitter inne på denne tiden av døgnet.

I mangel på noe annet interessant å skrive om, kan jeg fortelle det jeg vet om min egen sommer. I løpet av denne uken og neste uke skal jeg fullføre trafikalt grunnkurs, så jeg kan kjøre litt i sommerferien. Frem til juli har jeg med andre ord ikke særlig med planer, kanskje en hyttetur i starten og deretter sommerleir på nydelige Hvaler. Dit skal jeg litt mot slutten av juli, og let me tell you; det kommer til å bli herlig. I fjor hadde vi cirkus tredve grader hver dag, og så ikke snurten av en sky. Jeg gleder meg til nattbad, volleyballturnering, sang, leirbål, utesoving, sol og hav. Jeg skal prøve å dokumentere turen i bilder, og så fortelle masse om Hvaler når jeg kommer hjem igjen. Hvis jeg får tid, that is. Vi drar nemlig til Røros, av alle ting, så fort jeg kommer meg hjem fra sommerleir. Mikkel skal heldigvis være med, thank heavens. Regner med å bli der oppe i fire-fem dager og så dra hjem igjen og ikke ha noen spesielle planer. Mulig jeg får sneket meg en tur til Lyngør (sørlandet, for dem som ikke visste det), men det tar jeg når den tid kommer.

Mellom den eventuelle hytteturen og sommerleiren ligger forresten datoen for førsteinntak til videregående skole. 10. juli får jeg vite om jeg begynner på skolen midt i byen, eller om jeg må regne med å bruke en time hver vei, hver dag i tre år. Kryss fingre og tær for Elvebakken!

Nå skal jeg ned i stua for å få i meg litt sjokoladeis, og er mer eller mindre opptatt i hele dag. Håper alle nyter sommeren til sitt fulle og hele! Jeg slenger med noen bilder fra vitnemålsutdelingen som fant sted for en uke siden. Litt rart å være på egenhånd igjen.

"Er det fortsatt idag?"

Etter to lange netter med lite søvn, sa kroppen min stopp for to og en halv time siden. Jeg våknet akkurat til appelsinjuice og cubasjokolade, og en halvfungerende kropp som takker for søvnen. Det var et fryktelig tordenskrall utenfor en eller annen gang mens jeg sov, så jeg tipper det pøsregner. Derfor lar jeg være å trekke fra gardinene, fnis.

Karakterkrigen. Krigen om en sekser i engelsk muntlig. Krigen jeg vant!

Læreren min ringte meg , og ba henne ringe henne den dagen vi var på Tusenfryd, men jeg nektet å gjøre det. Da fikk det heller bli femmer. Jeg snakker ikke med en skummel lærer på telefon. Mikkel syns dette var upegripelig teit, og slo til slutt nummeret hennes, trykket grønn knapp og la mobilen mot øret mitt. Det ringer. Alt hun ville si var at hun var enig, og at mailen min fikk henne til å innse at hun hadde vært for streng. Hun hadde allerede vært hos rektor og ordnet opp, så jeg slapp å sende inn en formell klage og alt det stresset der. She lost the fight, she lost the war. Hah.

Trying not to fall

Ute regner det, dessuten er det kaldt. Været kunne ikke passet bedre til en vitnemålsutdeling. Forresten, kanskje det kunne det.

Det er faktisk ikke så lenge siden jeg sto i en skolegård stappa full av mennesker jeg aldri hadde møtt før i hele mitt liv. I kveld skal jeg skilles fra alle disse menneskene, og så skal jeg atter en gang stå alene i en skolegård full av fremmede. Når den tid kommer.

Selv om jeg gleder meg til å kunne si at jeg er helt ferdig med grunnskolen, er det fortsatt skummelt. Det er skummelt å

tenke på at en liten håndfull elever skal drysses utover hele Oslo, og det er skummelt å tenke på at vi kanskje aldri får sett hverandre igjen. Det skumleste av alt er at jeg ikke vet hvor jeg kommer til å ende opp. Ikke vet jeg med hvem, heller.

Lærerne var på gråten i hele dag, men de skjulte det godt, det skal de ha. Dessuten vet de, akkurat som oss, at det kommer til å gå bra. Verden kommer ikke til å gå under i dag heller.

Det blir spennende med 600 mennesker i èn og samme gymsal etterpå. 200 av dem med enorme sommerfugler i magen. Og kanskje noen med en liten tåre i øyekroken. Vi er faktisk ferdige med ti år på skole. Vi kan klare alt.

The greatest thing you'll ever learn is just to love and be loved in return.

I'd like some more nothing

Dette er vel den første gangen jeg får tid til å skrive noe som helst før skolen. Jeg er ikke overentusiastisk når det gjelder Frognerbadet i dag altså, for været er jo.. skal vi si dårlig? I hvertfall, jeg og RS har en genial plan som innvolverer bordkort og sanghefter til avslutningsfesten for klassen vår. Det passet igrunn veldig fint.

Byrebusen i går var ikke så veldig spesiell. Det var mer sånn; bli kastet av t-banen, få et ark, gå, svare på spørsmål. Greit nok tidsfordriv da, haha. Og bedre enn å være inne i et klasserom hele dagen.

Jeg storkoser meg med The Sims 3, jeg. Hvis noen tror jeg kommer til å legge ut noe som ser ut som et tilnærmet review, er dere gale. Jeg vil bare si at jeg likerlikerLIKER spillet. Så er det ute av verden.

Men jo, jeg må prøve å snike meg ut av Frognerbadtingen. Jeg skal ikke bade i dag.

Jeg klarer ikke å gå rett frem

Det eneste vi gjør på skolen nå for tiden, er egentlig ingenting. Vi møter opp hver morgen fordi vi er pliktet til å møte opp på skolen, men lærerne aner jo ikke hva vi skal ta oss til, så vi ser på film, snakker, rydder, surrer rundt, og på torsdag skal vi på by-rebus. Det kan bli interessant. Definisjon; elever vandrer rundt i Oslo, lærere sitter på cafè. Blir så koselig, så.

Jeg klarte å miste mobilen min i dag, for andre gang på noen uker! Denne gangen havnet den i gresset i Frognerparken, og en svart mobil ligger godt kamuflert der, det skal jeg hilse og si. Etter litt kryssinspisering av parken fant vi den :D Noen der oppe er glad i meg.

Nok pjatt for denne gangen, jeg vil bare holde bloggen litt ved like selv om det er sommer liksom. Om to uker går jeg ikke på ungdomsskolen lenger, men det kan jeg sippe om når den tid kommer. Nå må jeg ta ekstra godt vare på vennene mine før jeg "mister" dem! Håper alle nyter sommeren selv om den er litt grå og teit akkurat nå!

Magics floating all around

Lykke. Det er alt jeg kan si. Ja, jeg skal ha! :)

Smooooth

Mamma har skeiet helt ut av proporsjoner, og kjøpt en blender så jeg kan mikse (haha) og trikse litt mer på kjøkkenet. Smoothies it is. Jeg plukker med meg litt av hvert fra frukthyllene i butikken og blander det sammen til et eller annet godt. Nam nam.

Når det er sagt, var jeg på vår alles kjære Tusenfryd i dag, sammen med.. ja.. veldig masse folk. (Hvis noen bryr seg; Martine, RS, Nina, Maria, Julia, Mari, Mikkel, Vetle og Bjørn.) Halve flokken kom seg på bussen, mens resten måtte vente en halvtime og derfor ble litt snurt. Pizzaen smakte ingen verdens ting, men ellers var dagen fin!

Nå til hovedpoenget jeg ville frem til; For første gang i verdenshistorien tok jeg den überskumle ThunderCoaster. Jeg var overbevist om at jeg skulle dø på ett eller annet vis. Etter den skranglete turen var jeg i sjokk før jeg fikk et par tårer i øynene og så var mektig stolt av meg selv. Det er jeg fortsatt. Det var bare det jeg ville fortelle, for jeg er så utrolig selvgod akkurat nå. Og jeg er ikke død. Livet er flott.