Du vet når du vil skrive fordi familien din leser bloggen din, men så blir det så mye å ta igjen at du ikke vet hvor du skal begynne? Vel. Hei. Jeg vet ikke hva som skjedde med skrivegleden min. Siste halvår av videregående tok den fra meg. Jeg var helt oppslukt av skolearbeid og utslitt. Det blir man jo etter tretten år.
I juli har jeg jobbet omtrent hver eneste dag. Nå har jeg ferie frem til 11. august! Jeg og mamma skal til Hellas om en uke, og jeg gleder meg så utrolig mye! Andre små gleder jeg også har gjenoppdaget:
1. Å lese en bok som ikke er faglitteratur.
2. Å stå opp tidlig, men ikke for å dra på skolen.
3. Å være trøtt, men vite at du kan ta en ettermiddagslur fordi du har tid.
4. Å være avslappet.
Med andre ord har livet vært en glede helt siden jeg ble ferdig på skolen. Det begynner å gå opp for meg at jeg faktisk ikke har sommerferie, og at jeg ikke skal tilbake på skolen før om to år. Det føles veldig rart. Apropos, jeg takket ja til University of Essex. Det er den eneste skolen jeg søkte på som ligger utenfor London, men med kort avstand inn til sentrum. Bedre blir det ikke.
Dagen i dag har vært kjempevåt (47 mm regn...................). Den begynte også veldig tidlig, særlig for dem som sitter oppe til 02:30 og ser på film selv om de skal opp 07:00. Nå er jeg så sliten at jeg nesten ikke orker å eksistere. Lage mat er tiltak. Hente pizza er tiltak. Drikke kaffe er tiltak. Alt er tiltak. Så jeg har ikke noe særlig mer å komme med. Men jeg har ikke sluttet å skrive.
