Jeg er en liten engelsk dame. For real!

Interessant start på dagen. Jeg sto (som vanlig) og ventet på resten av jentene jeg vanligvis tar følge med, og etter hvert kommer et par av dem. Vi bestemmer oss for å begynne å gå, men blir tatt igjen og er dermed fire. Vi innser at vi har litt dårlig tid og småkrangler litt et par hundre meter før en buss plutselig stopper opp og tuter på oss. Ikke vet vi hvorfor han tuter på fotgjengere, og ikke vet vi hvorfor han stopper mellom to holdeplasser. Han åpner dørene og viser tegn til at vi bare kan sitte på. Ganske forfjamsede hopper vi ombord og blir kjørt gratis til skolen! Herlig med sånne mennesker altså ♥ Godt det bor noe fint i NOEN nordmenn!

På skolen hadde jeg både engelskfremføring og prøve å glede meg til, jeg. Prøven gikk ganske bra til en forandring, og engelsken gikk mer enn bedre enn best! Læreren var strålende fornøyd med mitt perfekte språk og vel så det. Jeg hørtes visstnok ut som en ordentlig liten engelsk dame! WOOO. Gledeshopp.

Jeg har akkurat kommet hjem fra konferansetime. Det går ikke sånn glinsende bra i alle fag, spesielt ikke matte. Jeg har sunket så til de grader. Men i resten står det bra til, eller så bra man kan forvente av en som ikke gjør stor mye lekser.. Fnis.

Ellers savner jeg våren og sommeren og håper de er på vei til meg! Hva er vel påskefjellet uten sol?

Let's waste time chasing cars

En slags bølge av døsighet slo meg plutselig. Så fikk jeg hosteanfall, noe om i seg selv er fortryllende. Nå ligger jeg godt parkert i senga med bøker, hefter og data. Mamma har vært så søt og kjøpe den filmen jeg trengte til norskoppgaven, og sette igjen et eggeglass med hostesaft i på rommet mitt. Nå lukter det sykdom.

I morges sto jeg opp klokken seks. Jeg følte meg helt fantastisk ekkel og skitten, samtidig som jeg hostet til øynene nesten rant ut av hodet mitt. Jeg tok sjansen på å legge meg igjen, og akkurat da jeg var på vei inn i dyp søvn, ringte vekkerklokkemobilthingen. Sint - sintere - meg. Er nok derfor jeg føler meg som en sakkosekk akkurat for øyeblikket, her jeg ligger. I går var de strålende vær ute, så strålende at jeg faktisk måtte komme meg ut. Det er muligens ikke tingen det heller, når man jobber på spreng for å bli frisk igjen?

I hvertfall, jeg vurderer å stå over dagens episode av Paradise Hotel. Snufs. Jeg orker bare ikke å bevege meg ned i kjelleren at the moment. Forresten ser jeg frem til RLE-prøve og engelskfremføring i morgen :D Næt.

Søta in tha house lissåm

Gårsdagen ble viet til skole, nyting av solen, litt skole og enda mer skole. Det eneste jeg fikk ut av dagen var at Elvis Presley var lastebilsjåfør. Det sier jo litt. Men jeg skrev (eller prøvde å skrive) litt på norskoppgaven. Jeg har fryktelig mye å gjøre denne uka. Bleh.
Etter enda en skrekkelig morsom fransktime etter skoletid skal jeg nå spise pannekaker. Så fort jeg får lagd noen, that is. Jeg holder på å steke kanelpannekaker med en funky svai på tuppen i skrivende minutt! Og de blir tykke. Veldig tykke. De kan misforstås å være sveler.

Vel, da var de klare til å spises, og jeg skal nyte dem med måte kjære lesere. Forresten må jeg vel spise i kjelleren foran TV'n som faktisk har kanaler. Goodbye måte. Senere i dag eller i løpet av uka skal jeg legge ut bilder av de nye tingene jeg kjøpte for en halv evighet siden, og bilder fra min lille visitt hos Vivian. Gled dere!

Hva skal dere i dag? :-)

Just so you know it, I'm letting go

I kveld i tidsrommet 20:30 og i en time er det Earth Hour. Slå av lysene i en time, og gjør deres for miløet! Det er koselig også, å sitte her i mørket. Hele nabolaget er mørkelagt, og det er litt morsomt at folk faktisk blir med på sånne fellestiltak.
Nå slapper jeg av etter en lang gåtur hjem med bag og bur. Dessuten er jeg støl på svært merkelige steder etter en natt på luftmadrass. Pussig.

Har dere skrudd av lysene? Hvordan har dagen deres vært?

Jeg og Vivian hadde det meget gøy. Klart det var noen som stirret rart på oss når vi løp over veien med blånisseluer på, men så lenge vi hadde det gøy kunne de stirre alt de ville! Vi så på en dårlig film og spiste oss gode og feite på snacks. I tre-tiden sa kroppen til Vivian stopp, og så la vi oss. Jeg sier takk for nå, og så snakkes vi!

"Hva er det du driver med, din gale nisse?"

Etter mye om og men og stress og fart kom jeg meg fram til Ellingsrud, der Vivian bor. Eller egentlig ikke, men det var i alle fall der jeg ble hentet. Man skulle tro en som tar t-banen flere ganger i uken klarte å komme seg på riktig bane, men tror dere jeg klarte det? Nei. Med reisebur og en tung bag på skulderen satte jeg fart mot Bergkrystallen, det vil si litt ganske feil sted. Jeg oppdaget min lille glipp i tide og kom meg av.

Noen som har merket en slight change of weather? Det SNØR. Igjen. I fuckings gjen. Hva er galt med verden? Global nedkjøling er on its way! Jeg vet virkelig ikke hvorfor jeg syns synd på meg selv (bortsett fra denne bedritne uka) eller hva jeg gjør oppe på denne tiden. Jeg har full timeplan i morgen, tror jeg. Så nyt (hah) snøen mens dere kan, før den på vidunderfullt vis regner bort og blir til vår. Woho!

This is breaking me down

Herregud og jesus kristus jeg er.. så.. lei.. av.. skole!! Ja, jeg skal klage over skolen, og ja, jeg syns jeg kan det når det skjer så effings mye på en gang og jeg i tillegg prøver å leve et normalt liv i sorg. Naturfagsprøven gikk greit, BORTSETT fra at noen hadde glemt å nevne at vi hadde fått mer pensum.. så 1/3 av prøven gikk i vasken.. So be it.

Jeg kom hjem i dag, trøtt og sliten fra null nattesøvn siden mandag og null mat i dag. For første gang på lenge tenkte jeg å crashe foran tv'n en liten stund, hadde det ikke vært for at jeg så en tiny forandring. Vi fikk kabel-tv fra NextGenTel i dag, og jeg slo på en særdeles høyteknologisk tv. NRK1, NRK2 og NRK3 var på plass. Og.. ingen fler. Panikk. Hvor i all verden har alle kanalene våre tatt veien da? Jau, mamma hadde bestilit feil kanalpakke. Så enkelt kan det gjøres! Hun skal fikse det da, men tv3 er dead and gone. Buhu. Håper den funker i kjelleren etter et par spark.
I helgen (eller rettere sagt fredag og lørdag) skal jeg være hos Vivian, og flykte fra alle mine problemer. Jeg gleder meg søta ♥
Jeg er så trøtt og lei, så vi snakkes sometiime.

I can't tell you that I've had enough..

Litt slapp blogging lately, men det får så være. Den tiden som har gått kan jeg sørgelig nok ikke gjøre noe med. Når jeg tenker over det har jeg faktisk ikke blogget siden fredag, skrekk og gru. Det var rett og slett skikkelig dårlig stemning rundt meg i helgen, bortsett fra på den lille shoppingrunden jeg hadde på lørdag. Jeg kjøpte meg nye solbriller (og Gud som jeg elsker dem!), ny topp, øredobber og en lilla silkemorgenkåpe. Det virket som år og dag siden sist jeg var på shopping og dessuten var jeg skikkelig nedfor, så jeg trengte det virkelig. Jeg skal prøve å huske å legge ut bilder, men dere kjenner meg.. det kan ta litt tid.

Da jeg våknet i morges var jeg helt i ørska, men Energy er så amazingly kule at de spiller The All-American Rejects på full guffe i morgentåken, og Eline våknet særdeles fortere enn normalt i dag. Takk for at radioen finnes sier nå jeg! Jeg hater nemlig mandager. Har jeg forstått det rett, er jeg ikke alene? Men poenget er, hadde ikke mandager vært skoledager, hadde vi jo hatet tirsdager i stedenfor..! Det er en eneste ond sirkel skal jeg si dere.

Det var skrekkelig deilig med en ekstra time etter skolen i dag, i fransk av alle ting. Ojea. Hva ville livet vært uten fransk? Pretty much the same, ettersom jeg aldri gjør et fnugg fransklekser.
Altså. I dag var jeg også litt.. hva skal man kalle det.. utafor, så jeg gikk meg en tur når jeg kom hjem. Med ingen ringere enn iPoden selvsagt. Man blir så smått avhengig av å gå på tur med sine egne tanker. Typisk nok klarnet det nada i hodet mitt, men deilig var det likevel, om ikke akkurat for hodet. Ha en smashing mandag folkens!

Everyone knows that's how you get famous

Endelig er det vår! Vet ikke helt hvem jeg skal takke for det, men jeg føler det blir litt feil å takke Gud i og med at jeg forbannet han for all den snøen. Den som fikset på årstiden så den ble som den skulle, tusen takk skal du ha. Nå må jeg på utkikk etter penger og etter hvert en ny lettere vårjakke. Me loves spring! ♥

De siste dagene har jeg tilbragt med Secret Life of the American Teenager, en serie anbefalt av min kusine som jeg begynte å se på i fjor sommer. Den er (dessverre for meg) avhengighetsskapende og dessuten veldig up to date. Anbefales!

Jeg avslutter nå. Tenkte bare at noen kanskje interesserte seg for det faktum at jeg er i live og at jeg har en drøss med skolearbeid å se frem til. Vær derfor klar over at jeg tar mer eller mindre pause fra bloggingen, bare sånn litt. Som om jeg klarer det.

Hvorfor begynte jeg med blogging?

Hvis noen skulle lure på hvorfor jeg egentlig begynte med blogging, får de svaret nå. Jeg vet ikke svaret helt selv engang, men jeg skal gjøre mitt beste for å forklare.

For drøyt er halvt år siden visste jeg knapt hva blogging var, og den første bloggen jeg leste var Tinas. Det virket litt morsomt å skrive om akkurat det man ville, og Tina fulgte flere blogger som jeg også måtte sjekke ut. Jeg ble sittende å lese og lekte litt med tanken om min egen blogg hvor jeg kunne poste akkurat det jeg følte for.. Jeg har alltid hatt litt for mye fritid, og alltid en hel del med tanker som suser igjennom hodet mitt.
Derfor hoppet jeg i det, og opprettet denne bloggen. I starten var jeg ikke særlig flink, men nå går det fremover med noen faste lesere og koselige kommentarer. Jeg får høre at jeg skriver bra, at jeg er morsom, og at det jeg skriver faktisk er interessant for noen! Da er det vel ikke annet å gjøre enn to keep up the good work? Takk til alle dere fantastiske mennesker som leser bloggen min! ♥

Er det noe dere savner her inne? En annen header, andre farger, flere musikkinnlegg eller andre ting? Rop ut, og dere skal bli hørt!









Jeg vet jo egentlig det da.. Lykke til hos tannlegen, Anna! H to the A to the D to the E.

Music starts playing like the end of a sad movie

Usj, det kiler i ørene hver gang jeg svelger. I løpet av denne dagen med hvile, soving og vitaminer har jeg prestert å bli ti ganger verre enn jeg var da jeg våknet. Nå er jeg rett og slett død, bokstavlig talt. Og som sagt, jeg har en underlig kiling i ørene. Det var da svært irriterende. Dagen har bestått av samtaler om kjøttkaker, kaffe og livet som pølse. Jeg er så grusomt sliten etter min lille gåtur på tjue minutter, noe som sier ganske så mye om hvor syk jeg egentlig er. Jeg forguder å gå alene i mørket på tur med iPoden min! Da er det faktisk ganske synd når jeg må hjem fordi jeg får blackouts bare av å gå 500 meter..

Jeg er sliten, men jeg får ikke sove. En meget frustrerende situasjon i seg selv. Jeg tenkte å la Frustrerte Fruer holde meg våken enn så lenge, men det tar jo slutt en gang det og.. Da blir det iPoden som blir min redning, for egentlig er jeg dritt lei PC. For de som skulle være våkne, feel free to text me. Slik som et par gjorde i går. Thanks so much ♥ ♥
Nei, nå er det nok meningsløs blogging. Det er jo ikke godt for noe. Til vanlig er jeg huuuge fan av meningsløshet, men.. nå går det utover dere. Det kan vi ikke ha noe av :)