Jeg vil heller..

ta bilder. Mange bilder. Fine bilder.

spise makroner på Pascal.

dra i byen!

lage snømenn.

la vinden leke med håret mitt, og blåse det til alle kanter.

reise. Dit hvor Mikkel er.

sitte under dyna i sokkelesten.

drikke varm kaffe på Starbucks.

Hva vil du heller?

Jeg slår når jeg ser gule biler

"Er det fortsatt idag?"

Etter to lange netter med lite søvn, sa kroppen min stopp for to og en halv time siden. Jeg våknet akkurat til appelsinjuice og cubasjokolade, og en halvfungerende kropp som takker for søvnen. Det var et fryktelig tordenskrall utenfor en eller annen gang mens jeg sov, så jeg tipper det pøsregner. Derfor lar jeg være å trekke fra gardinene, fnis.

Karakterkrigen. Krigen om en sekser i engelsk muntlig. Krigen jeg vant!

Læreren min ringte meg , og ba henne ringe henne den dagen vi var på Tusenfryd, men jeg nektet å gjøre det. Da fikk det heller bli femmer. Jeg snakker ikke med en skummel lærer på telefon. Mikkel syns dette var upegripelig teit, og slo til slutt nummeret hennes, trykket grønn knapp og la mobilen mot øret mitt. Det ringer. Alt hun ville si var at hun var enig, og at mailen min fikk henne til å innse at hun hadde vært for streng. Hun hadde allerede vært hos rektor og ordnet opp, så jeg slapp å sende inn en formell klage og alt det stresset der. She lost the fight, she lost the war. Hah.

Trying not to fall

Ute regner det, dessuten er det kaldt. Været kunne ikke passet bedre til en vitnemålsutdeling. Forresten, kanskje det kunne det.

Det er faktisk ikke så lenge siden jeg sto i en skolegård stappa full av mennesker jeg aldri hadde møtt før i hele mitt liv. I kveld skal jeg skilles fra alle disse menneskene, og så skal jeg atter en gang stå alene i en skolegård full av fremmede. Når den tid kommer.

Selv om jeg gleder meg til å kunne si at jeg er helt ferdig med grunnskolen, er det fortsatt skummelt. Det er skummelt å

tenke på at en liten håndfull elever skal drysses utover hele Oslo, og det er skummelt å tenke på at vi kanskje aldri får sett hverandre igjen. Det skumleste av alt er at jeg ikke vet hvor jeg kommer til å ende opp. Ikke vet jeg med hvem, heller.

Lærerne var på gråten i hele dag, men de skjulte det godt, det skal de ha. Dessuten vet de, akkurat som oss, at det kommer til å gå bra. Verden kommer ikke til å gå under i dag heller.

Det blir spennende med 600 mennesker i èn og samme gymsal etterpå. 200 av dem med enorme sommerfugler i magen. Og kanskje noen med en liten tåre i øyekroken. Vi er faktisk ferdige med ti år på skole. Vi kan klare alt.

The greatest thing you'll ever learn is just to love and be loved in return.