I mitt påskeegg lå det... nei, vent.

Jeg har gledet meg til å åpne påskeegget mitt hele ferien. Helt siden i fjor. Påskeegg er fint. Nå slo det meg nettopp: Mamma var tilfeldigvis ikke hjemme akkurat i dag, påskeaften. Påskeeggene har blitt brukt som pynt i stua. Jeg fikk ikke påskeegg, jeg. Nei vel.

Dette er den tristeste påsken i hele mitt liv. Vurderte til og med å lage egg til mamma.

Nå skal hun få smake en godtesulten tenårings vrede. Skal tegne sint ansikt på alle eggene innomhus. Hvis dere trenger meg, ligger jeg under dyna og gråter meg i søvn. God påske, liksom.