Tirsdagstanker.

Jeg presterte akkurat å sovne på badegulvet, og det sier vel det meste om min nåværende tilstand. Jeg tenker som så at jeg bare fullfører mattetentamen, overlever torsdagen og nyter langhelgen for det den er verdt.

Det er i hvert fall vår i luften, revyen er over og livet mitt er... tomt. Ikke bokstavelig, det er bare uvant å komme hjem når det fortsatt er lyst, y' know?

Hehe, angående den dagen jeg sa at jeg skulle legge ut hva som gjør meg glad i slutten av uka. Jeg glemte det på et vis. Jeg holder på å omfarge (ikke et ord, nei, jeg vet) en post-it-lapp som jeg kan skrive på. Med gladboka blir jeg i hvert fall flinkere til å se de små tingene som gjør livet mitt komplett. Som for eksempel at jeg fant et stykke bobleplast eller at en lastebil kjørte forbi meg i høst og dannet en virvelvind av blader rundt meg. Gled dere.

Det blir mye morsom tekst her, sånn som det alltid blir når jeg har mye tilfeldige greier på hjertet.

Nå er spørsmålet; øve eller ikke øve? Det er det som er spørsmålet!

Jeg hører på sangen fra avslutningsnummeret på revyen, og den er så fin at jeg vil gråte. Det er trist at det er slutt! Vi lagde vår egen versjon av Viva la Vida, og den var fem ganger så bra etter min mening!!