God natt, kjære Oslo.

Jeg sitter oppe i disse sene nattetimer i et forsøk på å snu døgnet. Ja, jeg prøver å snu døgnet med vilje. For en gangs skyld. Jeg skal på mitt livs første nattevakt i morgen (strengt tatt i dag)! Ronja sov over hos meg fordi jeg er alene hjemme. Hun stod til og med opp med meg 06.15 i morges. Men når man er overnattingsgjest, hvilket valg har man egentlig... Jeg har operert på nøyaktig tre timer søvn på jobb i dag, men etter en suksessfull powernap er jeg fortsatt lys våken enda klokken snart er halv tre.

Jeg har sommerjobb som vekter, og det er ganske spennende. Bård er hjemme i Lødingen og jobber der, men jeg skal fly opp og besøke ham på torsdag. Jippi! Til høsten tror og håper jeg at det blir årsenhet i psykologi. Det virker så utrolig rart å skulle begynne på skolen igjen, etter to år borte fra benken. Men det føles mest godt å ikke måtte være så utrolig voksen. Å stå opp tidlig for å dra på jobb hver dag...? Det er jeg ikke helt klar for enda!

Sommer-Oslo skuffer atter en gang, med høy luftfuktighet, mørke skyer, regn, regn og mer regn. Det er like greit når jeg har jobbet så mye som jeg har. Men jeg trenger litt sommervær nå. En grunn til å ikke sitte inne.............

Snart har jeg runda Internett og universet og det som er. Føles det som. Jeg sitter og ser på gamle episoder av New Girl, nettopp ferdig med Orange is the New Black. Amazeballs! TV-serier, ass. Yes to all. Jeg vet ikke hva jeg prøver å formidle med dette. At jeg lever? Herregud. Sykt random.

Sånn ser Oslo ut midt på natta. På vinterstid, vel og merke. Photo: priv