Uke to overlevd

Nå ligger jeg i min egen, gode seng og ser på TV. Mamma lagde rundstykker med bacon til frokost! Dessverre kom jeg FIRE TIMER for sent hjem i går. SAS har nytt datasystem for å si det sånn. Vi ble ombooket tre ganger og endte opp med å fly til Oslo via Bergen (logisk nok........). Men nå er jeg altså hjemme på perm. Min første perm. I uniform. Har uniformsplikt hele helga.

Vet dere hva? Militæret er akkurat som på film. Og armhevinger er svaret på alt. Hvis noen kommer for sent, noen fryser, noen kjeder seg, noen snakker uten tillatelse - armhevinger. Vi går alltid to og to i rekker, mens befalet skriker "HØY! HØY! HØY! VEN! HØY!". Den første lørdagen etter innrykk skulle vi få sove lenge (helt til 07:15, livets gleder ass). 06:00 hamret det på døra, Skrillex var på full guffe i gangen og befalene skrek at vi skulle få på oss feltuniformen og stille på gang. Så løp vi rundt i skogen og hadde fatcamp (aka styrkeøvelser) på stranda i to timer. I mange minusgrader. I mørket. Og så hadde vi gjort oss fortjent til kompanimerke på uniformen. VERDT DET.

Jeg er i kompani 4, tropp 4. Hadde sett for meg (og forberedt meg psykisk på) at jeg skulle dele rom med tre andre jenter. Som enebarn ville det være hardt nok, liksom. Bor på ti manns-rom, da. Heldigvis er vi bare ni jenter her nå. BARE NI. Herregud. Militæret, ass. Sovner overraskende fort, sover overraskende godt, men å dra seg ut av senga 05:15 er det samme helvetet hver morgen. Men etter romvask får vi frokost, og da er liksom dagen i gang, og da er alt fint. Maten er kjempegod her!

Har greid å pådra meg et overbelastet og muligens betent kne, og med 3000 meter-test en uke unna kan dere tro jeg er misfornøyd. Vi med vonde knær (det er en del av oss) står nemlig øverst på lista over rekrutter som risikerer å bli dimmet. Altså sendt hjem. Det får ikke skje. Jeg trives for godt! Nå ringte jeg riktignok mamma og GRÅT på telefonen den første dagen, da. For en trøtt og sliten sivil var det litt for mye å hanskes med på så kort tid. Men man venner seg fort til det, jeg lover. Alle på troppen er kjempehyggelige. Jeg gruer meg allerede til å reise fra Madla om seks uker.

Nå skal jeg dusje, og så hoppe i uniformen. Og så ut, selvfølgelig. Går man i uniform, så går man i uniform. "Glemmer" nok å kjøpe noe "viktig" i byen. HEHE.

PS. Jeg våknet 08:57 i dag. Av meg selv. Dette er hva militæret gjør med døgnrytmen din.