Show me your secrets and I'll show you mine

Når dette innlegget blir skrevet, er det langt over leggetid, og jeg sitter oppe og får ikke sove. Jeg har vondt i halsen og bruker minst mulig energi. Hvis jeg blir syk igjen, skal noen få gjennomgå.

Greit, så til det jeg egentlig skulle ytre meg om i dag. Jeg er av typen ekstremt nysgjerrig. Klarer en sjelden gang å holde nesa ute av saker som ikke omhandler meg. Hvis jeg får vite en halv hemmelighet og vet at jeg kan finne ut resten, er det klart jeg snuser til jeg finner svar! En ulempe med dette, er at når jeg ikke finner ut hemmeligheter, kan jeg ikke tenke på annet. Dette har både min bedre halvdel, min bestevenn og min mamma bestemt seg for å utnytte. Min bedre halvdel syntes det var en knallidé å fortelle meg at han hadde fire overraskelser på lur. Fire! Så kommer mamma og presiserer at jeg skal få noe veldig fint når revyen er over. Min bestevenn skylder meg en overraskelse fordi hun glemte meg på t-banenstasjonen i minus femten (lang historie kort, liksom), og hun har avslørt en liten del, men nekter å gi så mye som et hint om resten. Det gjør meg gal. Utropstegn!

Nysgjerrig, jeg?! Neida. Så klart jeg er dødsglad i overraskelser, men jeg setter ikke pris på få vite om dem god tid i forveien! Det ender bare opp med mental utmattelse.