Tiden finnes. Den bruker vi til å komme presis med.

Vi dro i land musikalen til sist, og i dag var første og siste forestilling av "Sannheten om Hannah Montana". Det gikk sådär, og de andre syns visst ikke så mye om den. Så lenge læreren skjønte og likte den, gir jeg egentlig f i hva de andre syntes. Nå er en ordentlig tung bør løftet av min skuldre, og jeg skal slappe av litt uten å måtte tenke på den gruselige forestillingen. Og snart er det helg! På lørdag skal jeg til Myrvoll hele dagen, og så dø av slapphet på kvelden. Søndagen.. jeg skal hvertfall ikke ut.

Det snør. Atter en gang kommer den stygge stygge snøen ned fra himmelen. Noen har ikke forstått tegninga. Det er mars nå, det er til og med snart påskeferie! Nå skal snøen faktisk bort, ikke suppleres med enda mere snø. Alt smelter sånn halvveis, og så fryser det på før det kommer mer. Mens vi snakker om is på asfalten, skal jeg fortelle at jeg falt på vei til skolen i dag. Falt hard. Rett på min stakkars rumpe. Måkemenneskene som så meg fikk seg nok en god latter, mens min rumpe fikk seg en smell. Håper den duger til dansingen i gymmen i morgen!