Jeg finner liksom aldri noe dødsbra å blogge om, men nå har jeg tenkt på en ting som i hvertfall interesserer meg! Noe jeg tar i bruk hver dag, flere timer om dagen; musikk, rett og slett. Musikk er en veldig stor del av meg, og gjennom den kan jeg utrykke følelser og whatever-slags-humør jeg er i at that moment. Jeg skriver ikke sanger selv altså, det hadde bare blitt tull. Jeg finner tekster som fenger, og som betyr noe for meg. Den rette sangen kan helt fint få meg til å felle en tåre eller to, hvis den minner om noe spesielt. Jeg vet ærlig talt ikke helt hvordan jeg skulle ha kommet meg gjennom livet uten musikk ♥
Folk har faktisk fordommer mot andre som ikke har samme musikksmak som dem. Hvor teit er ikke det? Hva har egentlig musikksmaken med saken å gjøre?
Dessuten hører de aller færreste på bare én type musikk. Jeg hører mest på RnB, men folk som kjenner meg vet at det også går mye i rock, techno, pop, klassisk (!) og så videre, og så videre. Hvorfor er det så sært å høre på metal? Hvorfor er det så sært å høre på jazz? Hvem har bestemt at det er "feil"?
Folk har faktisk fordommer mot andre som ikke har samme musikksmak som dem. Hvor teit er ikke det? Hva har egentlig musikksmaken med saken å gjøre?
Dessuten hører de aller færreste på bare én type musikk. Jeg hører mest på RnB, men folk som kjenner meg vet at det også går mye i rock, techno, pop, klassisk (!) og så videre, og så videre. Hvorfor er det så sært å høre på metal? Hvorfor er det så sært å høre på jazz? Hvem har bestemt at det er "feil"?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar