Merk dere at nesene er virkelig små

Nå har jeg pløyd meg gjennom hundrevis av matteoppgaver, eller so it seems. Tosifret antall kan jeg fastslå. Og det funker dårlig på en mandag. Noe annet som heller ikke fungerer særlig bra, er klassebilde på en mandag, når vi har gym samme dag! Heldigvis for meg ble bildet utsatt til fredag, så jeg kan se sånn noenlunde oppegående og frisk ut. Jeg er fortsatt i tvil når det gjelder kjolene, men jeg bestiller i dag tror jeg, så fortsett å si deres mening! Ha i tankene at bikiniskillet begynner å visne i hurtig tempo, så rosa er kanskje det lureste. Faktisk. Men lilla er jo en veldig fin farge da. Haha, ser dere?! Vingle-Petter deluxe.

Siden matteleksene gikk rett til et sted som ikke skal nevnes, tenkte jeg at det ville være lurt om jeg begynte på ukens engelsklekse. Jeg liker engelsk, så det er egentlig ikke noe problem, men i sted tok jeg meg selv i å spille FarmVille på facebook, så der kan dere se hvor bra det går når man gir seg selv litt frie tøyler. Da ender man opp som fiksjonell bonde i et nettsamfunn.

Vi hadde innføringskurs i Adobe Illustrator på skolen i dag, noe som helt basic vil si at vi tegner, men at det er slightly mer avansert enn i Paint. Jeg lover å legge ut tegningen av meg selv så fort jeg har levert. I mellomtiden gir jeg dere meg i South Park-versjon. Hoho. Jeg sier takk for nå, og takk på forhånd for hjelp med kjolene!

Luksusproblemer

Jeg har tenkt å bestille en kjole fra nelly.com til bursdagen min som er om to uker, mer presis tretten dager (nei, jeg gleder meg ikke noe særlig). Jeg har funnet den perfekte kandidat, men valget ble vanskelig da jeg fant ut at den finnes i både rosa og lilla, to helt vidunderfulle farger. Jeg syns kanskje den rosa er finest, men så hopper jeg tilbake på den lilla, og omvendt. Hva synes dere?

Når de første løvene faller

Nå er det høst igjen. Nettene blir kalde og mørke, og været blir grått. Trærne blir underbart fargerike, luften blir frisk og klærne blir gode og varme. Om sommeren sier jeg at sommeren er min favorittårstid, det samme gjelder om vinteren og om våren. Det er nå jeg skal si at høsten er den aller fineste årstiden, noe som forsåvidt er sant, for nå er det jo høst. Nå kan jeg gå med høyhalsede ullgensere og langbukser, og skjerf. Og det er herlig. Nå er det verken for kaldt eller for varmt, det er bare friskt ute. Dessuten kan jeg fyre i peisen, som forøvrig skal fornyes i løpet av måneden.. Så fort bladene blir skikkelig røde og gule, skal jeg ut og fotografere dem. Med en frisk vind som blåser i håret mitt. Jeg elsker årstider!

På ungdomsskolen hadde vi en lærer som dessverre måtte gå av med pensjon et og et halvt år etter at vi begynte på skolen. Jeg tror ikke noen av de andre fra klassen min har hatt noe særlig kontakt med henne, men jeg savner henne litt, så jeg sendte henne et kort i sommerferien, hvor jeg skrev om den nye skolen min, og at alt gikk bra med meg. Jeg hadde egentlig ikke forventet et svar, men i dag fikk jeg brev i posten. Brev - ikke kort! Hun har skrevet et langt og hyggelig brev til meg hvor hun forteller om hverdagen sin, og ferien såklart. Det var utrolig koselig å ha kontakt med henne igjen!

Interessante og morgentrøtte bussere

Jeg tar bussen til skolen hver dag, og det skal jeg fortsette med i tre år til. Det er ikke før du har tatt den samme bussen et par ganger, at du innser hvor rare alle de andre om bord er. I går var mitt morgentrøtte tryne og resten av meg velsignet med en dame i førti- eller femtiårene som hadde det overdrevent gøy med tyggisen sin. Hun smattet i vei og lekte seg ordentlig, og jeg forbannet meg selv for å ha glemt iPoden min hjemme. Den tabben gjør jeg ikke igjen.

Som oftest treffer man på mennesker som sitter eller står stille og rolig, og ikke gjør så mye ut av seg. Derfor kan det virke som om alle de spesielle kommer på min buss med vilje.. Hva er vitsen i å bane seg i vei på en ellers stappfull buss, kjefte på alle passasjerene og klage på livet ditt når ingen hører på eller har mulighet til å flytte på skrotten? Søvn er muligens noe man burde satse på.

Skolebussen min. You wish, liksom. Jeg fortsetter ferden i noen år til, og det blir sikkert en masse flotte innlegg om damen som satte seg på meg, eller den gamle mannen som spente bein på meg, ved et uhell naturligvis. Nå kan dere imidlertid nyte resten av kvelden og også eventuelt morgendagen før jeg lar høre fra meg igjen. Skole er drepen for bloggen, det må jeg bare få sagt. Likevel, slapp av godtfolk, jeg lar ikke skolen ta knekken på meg. Ennå.

Jeg slår når jeg ser gule biler

Skolestart og sånt

I all min hast for å få ut et innlegg om sugerør, glemte jeg helt å nevne høstens ”store” happening – nemlig skolestart! Nå burde noen ha fått med seg skole og linje, så den regla tar jeg ikke en gang til. Natt til første skoledag lå jeg og vred meg, nesten sånn man gjør når man drømmer at alle de man er glad i blir drept og hele verden synker under, går ned og blir borte i universet. Nesten. Det hadde jeg absolutt ingen grunn til! JA, det var grusomt å stå opp omtrent fire timer tidligere enn dagen før, men klassen min er kjempekoselig og lærerne er – som alltid – noe helt for seg selv. Hele Elvebakken er en labyrint, så det med å finne riktig klasserom og doer og slikt, kan vise seg å bli en smule mer komplisert enn på Nordberg, men aldri i livet om jeg spør de store (haha) om hjelp! Her skal det jobbes med selvstendigheten, ser dere.

Alle vet hvordan første skoleuke er når man begynner på ny skole og blir slumpet sammen med en hel gjeng du aldri har møtt før. Skrekken man får av å ikke kjenne igjen et eneste ansikt, er til å ta og føle på. Og én ting skal jeg si dere; når det er så stille at man kan høre iMac’ene som står og durer i sin egen stillhet, da er det stille. Veldig stille. I løpet av ti sekunder i klasserommet (eller spacet som jeg foretrekker å kalle det, i og med at det er helt åpent med bare tre vegger) har alle gjort seg opp et førsteinntrykk av deg. Tenk det da! Fy faen, hun der var digg, eller Herregud, se på klærne hennes! Vi er alle glad det er noe som ikke har forandret seg, eller hva?

Miljøet på skolen synes å være sånn ca hundre tusen ganger bedre enn det miljøet jeg opplevde på ungdomsskolen. Og det er bare et anslått tall! Ingen ser rart på deg hvis du foretrekker å sitte alene i et hjørne med iPoden din, eller hvis du har på deg knæsj rosa strømpebukser og gudene vet hva oventil. Videregående blir sagt å være de tre beste årene i noens liv, så hva annet kan jeg si enn at jeg gleder meg?! Hvordan gikk skolestartene for alle andre?

Ukens favoritt!

Denne uken liker jeg sugerør. Dere kan bare sette i gang og spørre hvorfor, men jeg gjør faktisk det. Sugerør er sterkt undervurderte etter min mening, og de er egentlig små genistreker i seg selv. Dessuten er de fargerike og morsomme, og de er smarte hvis man skal kjenne igjen sitt eget glass i en bursdag eller noe sånt. Personlig elsker jeg å drikke med sugerør, fordi det er morsomt! Det kommer selvsagt litt an på det man drikker.. Point is, sugerør er dekorative, fargerike, morsomme, fine, flotte, festlige og ikke minst geniale!

Når skal vi trykke på "pause"?

Denne gangen må det sies at jeg har tatt litt inspo fra et blad, men det fikk meg til å tenke. Vi mennesker høyt over ekvatorstreken på globusen har det ikke så aller verst, har vi vel? Vi har endeløse muligheter til å gjøre hva enn vi måtte ønske, når vi måtte ønske det. Livene våre er fester, pikniker, møter, venner, ferier, reiser, kino og mye fart og spenning. Det viktigste av alt har vi glemt. Vi nyter ikke noe av det. På festene tenker vi på nachspielet, på reisene tenker vi på hva vi skal gjøre når vi kommer hjem igjen. Det er nemlig slik at vi kun tenker frem i tid, og vi er ikke de eneste. For å sitere Lise Helset Eide, redaktør i Mag: ”Vi er en generasjon av planleggere, med stor agenda og liten tid.” Det kan ikke bli mer presist enn det! Vi drar på sommerferie samtidig som vi planlegger hvor turen går neste år. Butikkene tømmes for sommermoter så fort sommerferien er i gang. Det skal måkes plass for høstmoten – midt i juni. Blir det ikke litt feil å ligge så langt forut vår egen tid?

For å fungere slik man skal, tror jeg det er veldig viktig at vi trykker på ”pause” og nyter øyeblikkene. Plutselig er de borte. Prøv å oppleve litt øyeblikkslykke, som Eide så fint kaller det. Lykke er ikke alltid haugevis med penger, stort hus og bil, det er kanskje noe så simpelt som det å nyte et enkelt øyeblikk. Gled deg over barnelatter, solnedganger og endeløse nattesamtaler med gode venner. Verden venter! La være å tenke frem i tid en liten stund, og bare fokuser på det du gjør akkurat nå. Gi blaffen i hva du skal ha på deg første skoledag, eller hvordan du skal tjene penger i høst. Lev litt i nuet.

Botanisk Hage - The place to be!

I dag har jeg vært i botanisk hage med mamma, fordi hun følte det var grasalt lenge siden vi hadde funnet på noe sammen. Det stemmer forsåvidt, så jeg bestemte at vi skulle dra for å ta bilder av blomster, koste hva det koste ville. Det regnet jo selvsagt da, men regndråper på fargerike blomster er ikke noe man klager på når man er glad i å fotografere! Det er nesten litt skummelt hvor oppslukt jeg blir i bildene mine når jeg først er i gang med en ordentlig fotosession. Anyhow, vi spiste lunsj på Fornebu, hvor jeg etterpå - selvsagt - ble presset inn i førersetet på bilen og kjørte en liten strekning på parkeringsplassen. Ryggingen ble til et skikkelig kengu-hopp og deretter en kvelt motor.

Bildene fra botanisk hage ble supre selv om skyene var grå og solen ikke så mye som tittet fram engang. Her er noen av de aller beste.

Jeg er bare ikke i modus til å leke med et høyt antall 10-åringer akkurat nå. De har ringt på døren minst 20 ganger i håp om å få respons, men mamma ligger under dyna og jeg later som om jeg ikker er hjemme. Nå har de tatt plass i gummibåten som er ligger i hagen, blåst opp fordi den skal fotograferes og selges.. De tramper på den og har det visstnok fryktelig gøy, men det spørs om ikke det blir et ekstra par hull på den ellers perfekte båten. Noen ganger kan jeg ikke fordra barn i den alderen. Andre ganger er de søte og snille som lam. Så blir lammet til en løpsk ape, sånn helt ut av det blå. Jeg skulle ned på kjøkkenet, og uheldigvis står trampolinen deres godt (mal)plassert utenfor kjøkkenvinduet, noe som gjør det veldig lett å se inn fra alle slags vinkler. Jeg har krøpet langs kjøkkengulvet for siste gang, og det er jeg ikke stolt av.

I bilen på vei hjem, kjørte vi forbi sykehuset der mamma jobber. Hun begynner på jobb i morgen, og er litt snurt for at jeg fortsatt har ferie kan du si. Hun fikk fra dette utmerket godt i en aldri så liten rar kommentar.

"Åh, du, jeg håper alle på sykehuset bare får svineinfluensa sånn at jeg slipper å jobbe!"

Vi har det så godt her oppe i Nord.

I have a need. A need for speed!

Torsdag og fredag gikk med til å leve hyttelivet på Fledda, eller på hytta til Mikkel om dere vil. Hvem hadde trodd at livet uten strøm og innlagt vann kunne fungere så bra? Anyway, etter at Mikkel og jeg hadde kjedet oss om kapp i bilen, fant vi andre fritidssyssler å bedrive når vi først hadde kommet frem. Vi spilte kortspillet stress (eventuelt "vi bestresset" som Mikkel sier) og mens han levde seg inn i Stieg Larssons spennende krimverden, spilte jeg Need for Speed Pro Street på mobilen hans. Det førte vel mer eller mindre til spilleavhengighet, for etter litt gaming hadde jeg rundet hele spillet og fått inn masse penger til ny bil. Neida, så.. Saken er den at jeg liker bilspill!

Kjøringen min ble litt mer alvorlig i dag, da mamma fikk et innfall som involverte at jeg befant meg bak rattet på bilen vår. Ikke spør hvordan det gikk til, men i dag har jeg kjørt mine første to meter! Vi skal ikke snakke så mye om hvordan det gikk på første forsøk, for det gikk heller dårlig. På andre forsøk var jeg litt vettskremt, og vegret meg veldig for å kjøre i det hele tatt. Jeg var ekstremt forsiktig med klutchen, og det resulterte i at jeg kom meg hele to meter fremover før dagens kjøretime var over. Det høres jo litt patetisk ut da, men jeg er stolt av meg selv!

Ukens favoritt (32)

Denne uken har jeg ikke gjort noe annet enn å glede meg over at det er sommer. Ukens favoritt er derfor varme sommerkvelder. Lukten av en varm sommerkveld kan ikke måle seg med noen form for nytelse! Dessuten gir det en liten sydenfølelse når du kan balansere på fortauskanten i shorts og t-skjorte. Kveldssolen som steker over byen uten så mye som en sky på himmelen, det er rett og slett herlig.

Fem Urge og en firhjuling senere

Dere er megaflinke til å kommentere, selv om jeg ikke er hjemme engang! Tusen takk for alle koselige ønsker om god tur, og andre fine kommentarer. Jeg hadde faktisk en god tur. Og nå er det ikke lenge til jeg kan si at jeg er hjemme på heltid igjen! Jeg brukte nettopp nærmere 1 time på å dra meg 900 meter. Med dundrende hodepine og et lite flyttelass på ryggen, drasset jeg meg hjem fra t-banestasjonen. Toppen av kransekaka var at kjøleskapet var tomt. T-o-m-t. Det fantes ikke spor etter mat. Jeg var på reisefot i omtrent hele går, så jeg tillot jeg ikke meg selv et eneste lite blogginnlegg før jeg hoppet til køys etter en kilo makaroni med ketchup. Ja, jeg er ganske primitiv til tider. Til gjengjeld for mitt litt for lange fravær, kan dere se frem til et langt, langt sommerinnlegg med masse bilder!

Altså, dagen etter at Anna trykket på ”publiser innlegg”, dro vi som kjent til en liten Hvaler-øy kalt Tjeldholmen. Jeg er fast gjest på Tjeldholmen, og har vært der hver sommer i snart ti år. Så vet dere det. Vi spiller volleyball, spiser god mat, bader, sosialiserer med hverandre som best vi kan og finner andre måter å underholde oss selv på. I år var vi til dels uheldige med været, så det ble heller lite bading og korthus på ti etasjer!

Etter et par-tre-fire netter med litt for lite søvn, var et utrolig deilig å komme hjem til en myk seng som er bredere enn at du ikke kan snu deg fordi du er redd for å falle ut. Å sitte under sin egen dyne med svenskegodteri og sjokoladepudding fra samme land, er veldig deilig det og. Når jeg hadde tatt igjen all min tapte skjønnhetssøvn (haha), måtte jeg ta igjen litt tapt tid med Martine, min kjære. Vi dro til byen, og så hadde vi en filmkveld. Mens jeg pakket til avreise neste dag, of course.

Mellom ti og elleve et sted, raste jeg og mamma av gårde til Røros. Min tante, som egentlig bor i Amerika, har hytte der. Hytte i den betydning at den er dobbelt så stor som huset mitt. Og her snakker vi bare om hovedhuset. Så det så. Straks Mikkel kom med buss fra Trondheim, trengte jeg ikke noe særlig mer oppe på hytta med flere hundre tv-kanaler. I løpet av en uke der oppe har jeg ridd, sett masse filmer, shoppet i Trondheim, spist sushi for første gang, tatt bilder, vært på uteteater, badet og kjørt firhjuling! Sistnevnte var grusomt spennende. Jeg hadde skikkelig adrenalinkick etterpå, i flere timer! Det skal jeg garantert prøve igjen, enda litt modigere enn forrige gang.

Det står bra til med ting nå, og jeg ser frem til en kort hyttetur før siste uke (!) av sommerferien skal nytes. Jeg skal på dagstur til Sverige, en tur til Modum (og gudene vet hvordan jeg skal forklare hvor det er) og kose meg hjemme i Oslo. Kanskje få tilbake litt av døgnrytmen. Det er mine planer. Hva skal dere gjøre den siste uken av ferien? Er det noen som begynner på jobb/skole før? Eller allerede har begynt?