Når de første løvene faller

Nå er det høst igjen. Nettene blir kalde og mørke, og været blir grått. Trærne blir underbart fargerike, luften blir frisk og klærne blir gode og varme. Om sommeren sier jeg at sommeren er min favorittårstid, det samme gjelder om vinteren og om våren. Det er nå jeg skal si at høsten er den aller fineste årstiden, noe som forsåvidt er sant, for nå er det jo høst. Nå kan jeg gå med høyhalsede ullgensere og langbukser, og skjerf. Og det er herlig. Nå er det verken for kaldt eller for varmt, det er bare friskt ute. Dessuten kan jeg fyre i peisen, som forøvrig skal fornyes i løpet av måneden.. Så fort bladene blir skikkelig røde og gule, skal jeg ut og fotografere dem. Med en frisk vind som blåser i håret mitt. Jeg elsker årstider!

På ungdomsskolen hadde vi en lærer som dessverre måtte gå av med pensjon et og et halvt år etter at vi begynte på skolen. Jeg tror ikke noen av de andre fra klassen min har hatt noe særlig kontakt med henne, men jeg savner henne litt, så jeg sendte henne et kort i sommerferien, hvor jeg skrev om den nye skolen min, og at alt gikk bra med meg. Jeg hadde egentlig ikke forventet et svar, men i dag fikk jeg brev i posten. Brev - ikke kort! Hun har skrevet et langt og hyggelig brev til meg hvor hun forteller om hverdagen sin, og ferien såklart. Det var utrolig koselig å ha kontakt med henne igjen!