Panikk, nervevrak og denslags

Selv om bloggingen min synes å være i en liten tørkeperiode, bretter jeg opp ermene og legger ut om dagens lille panikkanfall. På Furuset, vel og merke.
Det hele startet med en random tur til Hellerud sammen med Mikkel. Vi gikk og gikk, spiste is, og irriterte oss over bomullsdottene som fløy rundt over alt. Når vi først innså hvor langt vi faktisk hadde gått, hoppet vi om bord på en buss mot Furuset, for så å finne en t-bane. Turen gikk så det suste, helt til vi hoppet av og oppdaget at mobilen min ikke lenger var til stede i lomma til Mikkel. Panikk? Ja. Vi kom frem til at den enten lå igjen på Alnabru etter at vi løp over veien, eller at den var i bussen – som stoppet på Skedsmokorset, altså i Lillestrøm. Dere kan tro det var herlig å være oss?

Vi kom oss til en annen litt mer befolket bussholdeplass, og spurte en jente om å låne mobilen hennes for å ringe til en mobil vi ikke hadde der og da. Hun så mildt sagt skeptisk ut. Men hun lot oss ringe, og like etter at ingen hadde svart, ringte en dame tilbake fra min mobil. Den var på vei til Lillestrøm. Hun sa at hun skulle gi den til bussemannen (Les: buss-sjåføren) og at jeg fikk den i posten. Selv var jeg mega-skeptisk til denne postsendingen, for er det en ting jeg vet, så er det hvor flink posten er til å rote bort brev. Ikke at vi hadde noe annet valg, så vi sa ”ha det” og la på.

Vel hjemme hos Mikkel bestemte vi oss for å sende en melding med min adresse på til min mobil, slik at den i hvert fall skulle havne i riktig postkasse OM den i det hele tatt kom så langt. Som sagt, skeptisk. Og negativ til det hele.

Akkurat i det øyeblikket vi koblet Mikkels døde telefon til lader, ringte visst jeg. Fra min mobil. Vi så bare LITT forfjamset ut da Mikkel tok den og det viste seg å være min mor! Hun hadde sendt melding og mottatt et skikkelig ”orakelsvar”, og så hadde hun snakket med denne bussemannen. Hun hadde dratt til Lillestrøm for å hente den stakkars mobilen min, takk Gud for det!! Jeg er så glad i mamma at jeg nesten kunne sprukket akkurat nå. Mobilen ligger i skuffen sin og sover.

Lærepenge: Ikke legg mobiler i fulle lommer på en buss. Ha alltid tilgang til en fulladet mobil også, forresten. Nu, god kveld! Jeg har hatt en utmerket dag, til og med i øs-pøs-regn!