"Nei nei, dette går ikke. Ikke drepe, ikke drepe"

Det er litt skummelt at jeg allerede nærmer meg innlegg nummer 200, er det ikke? Enda skumlere er det at jeg fortsatt sitter oppe, for jeg skal nemlig opp og stå om intet mindre enn tre deilige timer! Jeg skal sykle en tur og ta bilder av soloppgangen, jeg er helt skrudd, jeg vet. Og så er det fotoshoot i et par-tre timer og så skal jeg være med Mikkel i en tid.. jeg føler ordet "ettermiddagslur" komme mot meg.

Å sitte på en buss sent på kvelden natt til første mai er ikke det smarteste et ganske så oppegående kan gjøre. Jeg og Martine følte oss litt som fremmedlegemer eller virus eller noe sånt, og alle de andre fulle bastardene var hvite blodceller. De ville ta knekken på oss.

Å jo, etter grilling hos Julia og en drøss internvitser og masse annet pjatt sammen med litt godterispising, dro vi hjem. Dessverre var det enda en liten stund til bussen kom, så vi hadde litt allsang og prøvde å fordrive tiden på best mulig måte. Det hele endte med at jeg satt oppå RS som lå langflat på asfalten. Det kan på avstand ha sett ut som voldtekt eller overgrep, men jeg mente ikke noe vondt med det, bare så det er sagt. Noen menn som kom forbi ble litt forferdet og plapret i vei om at man ikke skulle drepe folk, før de løftet meg av henne. Faktisk. Så det var min lille første mai-eskapade, håper alle har hatt det minst like gøy som meg!