Kakao og feige nordmenn

Dette kommer til å bli et langt innlegg. Bare for å forberede dere. I dag har jeg hatt en veldig fin dag, BORTSETT fra at min kjære, søte mor vekket meg halv ti fordi hun mente jeg måtte snu døgnet. Det var skrekkelig hyggelig..

Halv to dro jeg til Bergkrystallen og sto på skøyter med Ronja, Victoria & Ken-Robin. Jeg er absolutt ingen ekspert på det, så det gikk sakte, fremover og til siden. Etterhvert ble vi litt kalde, så vi gikk inn til Ronja og drakk kakao mens vi så på Dumbo og en annen film jeg ikke husker navnet på. Haha.

Jeg dro hjem i noe som kan ha vært halv sju-tiden, for da skulle Ronja til faren sin. På t-banen er det sånne "båser" med fem sitteplasser i, jeg regner med at alle skjønner hva jeg vil frem til. Siden jeg gikk på på første stasjon var jeg helt alene i vognen. Etterhvert som banen kjørte innover mot sentrum kommer flere og flere mennesker på den, og hver person setter seg i den første ledige "båsen" de ser. Hva er så farlig med å sette seg sammen med et annet menneske?! Enten setter nordmenn seg alene på t-banen, eller så står vi. Ikke jeg. Jeg måtte bytte bane, så jeg hoppet at på Nationalteatret og hoppet på første Sognsvannsbane, som (of course) var stappa full. Jeg hadde intet annet valg enn å sette meg ved siden av en liten familie på tre, men de så jo fullstendig sjokka ut når jeg satte meg ned! Tipper de tenkte "Herregud, hvorfor setter hun seg her?" eller noe liknende. Nordmenn er feige. Ubegripelig feige. (Dessuten er vi frekke, men det er en helt annen sak.)

Jeg prøvde å sovne på veien hjem, fordi iPoden min døde allerede på vei til Bergkrystallen, men det var en søt (og småirriterende) liten jente som var så snill at hun klappet meg på kneet HELE veien hjem slik at jeg ikke skulle sovne.. så meget snilt av henne. Jeg begynte å frike så smått ut da vi heldigvis nærmet oss der jeg skulle av.. Takk Gud for at jeg ikke skulle raka vegen til Sognsvann!