Det er jo slettes ingenting som slår det å vandre (nesten) helt uten mål inni skogen i noen timer! Prøv å overse min ironiske tone.
Jeg sitter med naturfag og føler meg relativt sløv, men med god samvittighet for en gangs skyld. Jeg har jo gått et lite stykke i dag, og ledd meg halvt ihjel på grunn av alle internvitsene jeg og Jorunn har fra skolebesøket på Bjørnholt. Nå har jeg vondt i magen og, pluss at jeg er hes. Men på den andre siden har jeg forlenget livet mitt med minst et par dager i dag! Oda har til dels god humor, men den er ikke så unik som min tenk :D Unik i den betydningen at den er dårlig. Sær. Rar. Teit. Sånne ting.
Jeg går tilbake til syfilisleksene!
(jeg og Oda er straks på Tryvannstua, og har gått langt over halvveis. Vi har 1,5 km igjen)
Jeg: jeg vil hjem..
Oda: Jeg og, men det føles nesten som om det er lengre tilbake enn til Tryvann..!
Jeg: kanskje fordi det er det..?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar