God natt, kjære Oslo.

Jeg sitter oppe i disse sene nattetimer i et forsøk på å snu døgnet. Ja, jeg prøver å snu døgnet med vilje. For en gangs skyld. Jeg skal på mitt livs første nattevakt i morgen (strengt tatt i dag)! Ronja sov over hos meg fordi jeg er alene hjemme. Hun stod til og med opp med meg 06.15 i morges. Men når man er overnattingsgjest, hvilket valg har man egentlig... Jeg har operert på nøyaktig tre timer søvn på jobb i dag, men etter en suksessfull powernap er jeg fortsatt lys våken enda klokken snart er halv tre.

Jeg har sommerjobb som vekter, og det er ganske spennende. Bård er hjemme i Lødingen og jobber der, men jeg skal fly opp og besøke ham på torsdag. Jippi! Til høsten tror og håper jeg at det blir årsenhet i psykologi. Det virker så utrolig rart å skulle begynne på skolen igjen, etter to år borte fra benken. Men det føles mest godt å ikke måtte være så utrolig voksen. Å stå opp tidlig for å dra på jobb hver dag...? Det er jeg ikke helt klar for enda!

Sommer-Oslo skuffer atter en gang, med høy luftfuktighet, mørke skyer, regn, regn og mer regn. Det er like greit når jeg har jobbet så mye som jeg har. Men jeg trenger litt sommervær nå. En grunn til å ikke sitte inne.............

Snart har jeg runda Internett og universet og det som er. Føles det som. Jeg sitter og ser på gamle episoder av New Girl, nettopp ferdig med Orange is the New Black. Amazeballs! TV-serier, ass. Yes to all. Jeg vet ikke hva jeg prøver å formidle med dette. At jeg lever? Herregud. Sykt random.

Sånn ser Oslo ut midt på natta. På vinterstid, vel og merke. Photo: priv

En liste.

10 facts about my room

- Har ingen vinduer. Og det plager meg egentlig ganske mye

- Mangler en fjerde vegg. Kan vi kalle det et rom da? Jeg vet ikke

- Jeg har nettopp kjøpt nytt flanellsengetøy, og det er som å sove i en sky

- Det står to handleposer på gulvet. En fra Home&Cottage og en fra Victoria's Secret

- Vi har et klesskap og en kommode og enda har vi ikke nok plass til klærne våre her inne...

- I taket henger en fantastisk fin lysekrone (som godt kunne hengt i stua, men what the hey)

- Det henger et lite, pent bilde av oss to på veggen over nattbordet. Men jeg savner litt flere ting på veggene!

- Døra inn til sove"rommet" er en gardin

- Senga er 1.40 m og akkurat passe stor enten man vil spoone eller ikke

- Skulle gjerne hatt et teppe på gulvet. Et sånt frynsefrans-teppe (eller teppe med LANG LUGG som det heter)

9 facts about my family

- Min nærmeste familie er mamma. Enebarn!

- Mamma har massevis av søsken, og de har massevis av barn (aka mine kusiner og fettere) og DE har massevis av barn. Så vi er plenty av familiemedlemmer

- Er så utrolig glad i dem! 98% av tiden

- Jeg har ikke bare én familie, jeg har jo svigers i tillegg! Og de er fantastisk ålreite

- Vi elsker å sladre innad i familien. Ting sprer seg som ild i tørt gress!!

- Vet ikke hvordan jeg skulle greid meg uten familie, spesielt mamma

- Er overbevist om at jeg har verdens beste mamma

- Vi er genetisk disponert for å ha migrene og å være dritgod på sudoku og/eller kryssord

- Unner alle mennesker i verden å ha en så fin og rar familie som min

8 facts about my body

- 166 cm høy

- Synes egentlig den er ganske fin, litt klumpete kanskje. Men jeg prøver å elske den for det den er

- Greide på mirakuløst vis å drasse seg gjennom militæret (og da var den i ganske god form)

- Tåler all slags mat

- Fortjener i grunn at jeg tar den oftere med ut

- Full av føflekker! (Men slapp av, legen sier at de er snille)

- Blir lett solbrent

- Har innovernavle

7 facts about my childhood

- Full av kjærlighet og trygghet

- Hadde Mummitrollet som favoritt-program

- Vokste opp med en syk pappa og en sterk supermamma

- Masse kaniner!

- Vi overtok mammas barndomshjem da jeg var 5 år. Det ble mitt barndomsparadis!

- Jeg var utrolig glad i å kle meg ut

- Vekslet mellom to soverom (i samme hus.....) og øverst og nederst i køyesenga

6 facts about my home town

- Kan være så ufattelig stygg og fin på samme tid

- Liker'n best om sommeren

- Føles ofte veldig stor og overveldende

- Har nok skylda for at jeg er en skikkelig "byjente", men også for at jeg vil flytte til et mindre sted

- Er merkelig nok ikke særlig godt kjent i den. Den er liksom litt for stor

- Det er veldig mye jeg enda ikke har sett og gjort 

5 facts about my best friends

- De tilgir meg uansett hvor glemsk eller dum jeg er (jeg glemte faktisk en venninne på t-banen)

- Vi har det så ufattelig gøy sammen

- De vet det meste om meg, og de dømmer aldri

- Vi deler utfordringer, gleder, erfaringer og meninger. Vi gjør hverandre større, klokere og sterkere

- Selv om det kan gå lang tid mellom hver gang vi sees, er det bare å plukke opp tråden akkurat der vi slapp

4 facts about my parents

- De to sterkeste personene i verden

- Mamma er mitt største forbilde

- Giftet seg da jeg var 8 år, og det var egentlig veldig fint å få være med i bryllupet deres

- Kunne ikke hatt bedre foreldre

3 facts about my personality

- Introvert

- Lettbevegelig

- Dyreelsker

2 facts about my favorite things

- Bringer frem gode minner og passer alltid, uansett humør (filmsamlingen min)

- Når vi samarbeider bra, så er det så sykt bra! (kameraet mitt)

1 fact about the person I like

- Han heter Bård, og han er uten tvil drømmemannen min

Sånt som gjør livet fint.

New Girl, min absolutte favorittserie.
Loppemarkedsesong!
Jobben min, som gir meg masse inspirasjon på kjøkkenet.
Frivillig-arbeid på FOD og lufteturer med fine hundevofser.
Krokus og løvetann og sykling til jobb.
Sol!
Verdens aller fineste kjæreste.
Lollipop-is.
John Green.
At det snart er påskeferie, og at vi skal hjem til Narvik!
Å nesten ikke ha penger nok til å leve for, men å klare seg likevel.
Nybakt brød med smør på.
En myk og deilig seng.
Spooning.

Det er april, det er sol og vår. Jeg og Bård nyter samboertilværelsen og det er fine dager på jobb! Det er endelig fredag og helg, og jeg fryder meg over alt det fine livet mitt har å by på.

Hola

Vær hilset fra Tenerife! Jeg og mamma er på ferie i sydenland. Vi bor i området Playa de las Americas, på Sunprime Coral Suites. Våknet på avreisedagen med vond hals, og er litt forkjølet, MEN sola varmer godt om dagen og det er masse spennende å finne på her! Hasta luego!

Dagen derpå

Man lærer visst aldri av sine feil! Jeg har hatt en under gjennomsnittet bra fredag, takket være en over gjennomsnittet bra torsdag. Heldigvis begynner kroppen å hente seg litt inn, og jeg er ikke lenger lenket fast på badet...

På onsdag var jeg på brettspillkveld hos Pia. Hun serverte kake og iste, og vi fikk kose med den utrolig søte rotta hennes, April. Jeg har aldri hatt noe særlig forhold til rotter, og har derfor fortalt meg selv (og andre) at rotter ikke er noe for meg. Men jeg merker at jeg er utrolig lysten på et kjæledyr, og ja -- jeg vurderer faktisk å skaffe meg en rottekompis! Har tross alt vokst opp med kjæledyr de første 19 årene av mitt liv. Bård er nesten on board (HEHE) på denne ideen. Jeg har begynt å gjøre litt research på rotter og råd ang. hold av rotte. Hadde vært dritkult, egentlig.

Pia og April (som synes det blir litt vel mye kjærleik). Foto: priv

Et år senere

Ja, så havnet jeg her igjen. Jeg kan ikke for det, jeg elsker å skrive. Jeg tenker mye. Alt må havne et sted. Tenk at det har gått et år! Jeg har blitt litt mer voksen og mye bedre kjent med meg selv. Også har jeg verdens fineste kjæreste (samboer, faktisk).

Jeg og Bård har flyttet sammen i en fin leilighet i Holmenkollen. 80 kvadratmeter som er bare vårt. Samboerlivet er en stor overgang, men jeg synes vi har det veldig fint. Jeg jobber som assistent i aktivitetsskolen. Det er deilig å være sivil igjen!

19. desember hadde jeg min siste dag i Bodø. Jeg har blitt så sykt emosjonell (gamlehjem
neste), og gråt hele dagen. Da jeg våknet i min egen seng dagen etterpå, føltes alt fjernt. Nesten så jeg ikke hadde trodd at jeg skulle overleve et år i Kongens klær. Og jeg har vokst så mye. Lært så mye. 2013 har virkelig vært det beste året i mitt liv! Å gå inn i Forsvaret er det beste valget jeg har tatt. Jeg angrer litt på at jeg ikke har skrevet ned alle opplevelsene. Men samtidig er det så godt å bare oppleve. Nei, for et fantastisk år.

Karriereveilederen i Forsvaret synes det er lærer jeg burde bli. Jeg er delvis enig, så jeg skal søke lærerutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus. Så får vi se hva det blir til. Det er både fint og slitsomt å ha så mange muligheter og ønsker. Alt forandrer seg hele tiden. Følger hjertet!

Til deg fra meg

Jeg er i mitt tjuende leveår her på denne planeten. Jeg er presse- og informasjonsassistent i Forsvaret og jeg har tenkt til å søke flygeskole eller befalskole i 2014. Jeg både vet og vet ikke hva det skal bli av livet mitt, men jeg føler at det har tatt en retning. At jeg er på vei et sted.

Har lest gjennom det som står her, og mye av det er morsomt. Det er minner. Men det er ikke meg. Ikke nå lenger. Jeg er ikke å finne her inne lenger, og hvis jeg noen gang får lyst til å skrive igjen, gjør jeg det nok på en ny platform. På intervjuet mitt til stillingen hos Forsvaret spurte de om jeg hadde skrevet noe. Og jeg ga dem adressen til denne bloggen. Og jeg fikk stillingen. Kanskje det er takket være alle minnene jeg har foreviget her inne, kanskje er det takket være noe helt annet.

På tirsdag går flyet til Bodø, og jeg vet ikke når jeg kommer hjem neste gang. Det kommer til å bli så alt for bra der oppe, med gode venner, verdens flotteste gutt ved min side og forhåpentligvis en spennende jobb. Og jeg er så spent på hvordan livet mitt blir fremover.

Denne bloggen har hatt sine glansdager, men nå føler jeg meg ferdig. Det er rart å se tilbake på hvordan jeg har utviklet meg. Fint å kjenne på hvor bra jeg har det nå. Takk for det. Takk for meg!

Språklig miljøskade (aka ting jeg har begynt å si etter rekrutten)

Good!

Det er krise.

Ikke greit.

Trist liv.


Og ikke minst har jeg fått streng beskjed om å ikke si "lol" og om å slutte å bite negler. Så får vi se, da. Hvordan det går.

Jeg har trent både i går og i dag. Satte standarden i går med en langintervalløkt på tilsammen 30 minutter, og en styrkeøkt etter det. Hvilken bedre grunn enn militæret har man egentlig for å komme i form? Har jeg forresten nevnt at jeg er nede på 16:27 når det gjelder 3000 meter?! I oktober løp jeg den på 22:22. Så her snakker vi. Jeg er et levende bevis på at selv sofagriser klarer seg fint her inne. Jeg bestod ikke en gang push-ups og hang-ups, altså. Klarte ingen! Sommerarmer 2013.

Livet som flysoldat

En mer passende tittel på dette innlegget hadde kanskje vært "uke 8 overlevd". Eller enda bedre, "rekrutten overlevd"! Jeg er ikke rekrutt lenger, nå er jeg flysoldat Johansen. :-) :-) :-)

Torsdag 28. februar marsjerte vi i blå uniformer og sto oppstilt på appellplassen mens det ble holdt taler og utdelt premier for ditt og datt. Så hadde vi en helt enorm lunsj før vi vasket oss ut av kaserna og i mitt tilfelle flyttet inn på nytt rom. Nei, jeg fikk ikke dra på torsdagen sånn som alle andre. Fredag morgen tok jeg toget til Kristiansand og Kjevik. Jeg skal jobbe som presse- og informasjonsassistent (heretter kalt PIO) i Bodø, så jeg må på kurs for å lære generell foto og skriving. Og kurset holdes altså her, på Kjevik. I to små uker før jeg får en fantastisk lang påskeferie.

Å komme hit var en overgang av dimensjoner. Plutselig har vi god tid om morgenen, relativt korte dager og ingen superstreng kleskode (sånn utover det åpenbare). Hilser til Kongen før hvert måltid, og i dag har jeg til og med trent. Soldatlivet passer meg helt utmerket.

Jeg kan ikke fatte at rekrutten er over. At det er så mange mennesker jeg aldri kommer til å se igjen, eller at jeg snart sitter på kontoret i Bodø. Av alle steder. At jeg overlevde FELTUKA. Den må jeg nesten skrive et eget innlegg om. Jeg har bestått sanitet nivå 2, idrettsmerket og skarpskyttermerket i sølv. Løpt en mil, bodd i telt, løpt Krigens Krav, herregud, hva er det jeg ikke har gjort i løpet av disse 8 ukene?

Fortsettelse følger. Jeg må få minnene fra rekrutten ned på "papir"!

Uke to overlevd

Nå ligger jeg i min egen, gode seng og ser på TV. Mamma lagde rundstykker med bacon til frokost! Dessverre kom jeg FIRE TIMER for sent hjem i går. SAS har nytt datasystem for å si det sånn. Vi ble ombooket tre ganger og endte opp med å fly til Oslo via Bergen (logisk nok........). Men nå er jeg altså hjemme på perm. Min første perm. I uniform. Har uniformsplikt hele helga.

Vet dere hva? Militæret er akkurat som på film. Og armhevinger er svaret på alt. Hvis noen kommer for sent, noen fryser, noen kjeder seg, noen snakker uten tillatelse - armhevinger. Vi går alltid to og to i rekker, mens befalet skriker "HØY! HØY! HØY! VEN! HØY!". Den første lørdagen etter innrykk skulle vi få sove lenge (helt til 07:15, livets gleder ass). 06:00 hamret det på døra, Skrillex var på full guffe i gangen og befalene skrek at vi skulle få på oss feltuniformen og stille på gang. Så løp vi rundt i skogen og hadde fatcamp (aka styrkeøvelser) på stranda i to timer. I mange minusgrader. I mørket. Og så hadde vi gjort oss fortjent til kompanimerke på uniformen. VERDT DET.

Jeg er i kompani 4, tropp 4. Hadde sett for meg (og forberedt meg psykisk på) at jeg skulle dele rom med tre andre jenter. Som enebarn ville det være hardt nok, liksom. Bor på ti manns-rom, da. Heldigvis er vi bare ni jenter her nå. BARE NI. Herregud. Militæret, ass. Sovner overraskende fort, sover overraskende godt, men å dra seg ut av senga 05:15 er det samme helvetet hver morgen. Men etter romvask får vi frokost, og da er liksom dagen i gang, og da er alt fint. Maten er kjempegod her!

Har greid å pådra meg et overbelastet og muligens betent kne, og med 3000 meter-test en uke unna kan dere tro jeg er misfornøyd. Vi med vonde knær (det er en del av oss) står nemlig øverst på lista over rekrutter som risikerer å bli dimmet. Altså sendt hjem. Det får ikke skje. Jeg trives for godt! Nå ringte jeg riktignok mamma og GRÅT på telefonen den første dagen, da. For en trøtt og sliten sivil var det litt for mye å hanskes med på så kort tid. Men man venner seg fort til det, jeg lover. Alle på troppen er kjempehyggelige. Jeg gruer meg allerede til å reise fra Madla om seks uker.

Nå skal jeg dusje, og så hoppe i uniformen. Og så ut, selvfølgelig. Går man i uniform, så går man i uniform. "Glemmer" nok å kjøpe noe "viktig" i byen. HEHE.

PS. Jeg våknet 08:57 i dag. Av meg selv. Dette er hva militæret gjør med døgnrytmen din.